Eksamen, rydding og løver

Tidligere denne uken kom jeg inn på lesesalen og fant stolen min stående oppå pulten min. Et forvirret øyeblikk senere gikk det opp for meg at meg at jeg hadde sviktet en av b601s stolte tradisjoner, nemlig bloggingen. Men siden jeg drar til Nordfjordeid neste uke, er dette siste sjanse for å få skrevet blogginnlegget. Som de som nylig leverte masteroppgave sikkert kan bekrefte, er det ingenting som hjelper på skrivetempoet like mye som en tidsfrist, så jeg regner med at skrivingen kommer til å gå bra nå.

Eksamen

Slutten av mai og begynnelsen av juni er lesesalens høysesong, Masteroppgaver skal leveres, eksamener skal leses til og masterpresentasjoner skrives. Som eneste person på lesesalen har jeg ikke hatt noe av det, siden masteroppgaven min først skal leveres til høsten. Så jeg har kunnet nøye meg med å komme tidlig og dra tidlig. Men jeg hører at det har vært hektisk aktivitet til langt på natt på b601.

Rydding

Som om de stakkars lesesalsbeboerne ikke hadde nok med å jobbe med studiene, må også lesesalen ryddes. Niels Henrik Abels hus skal nemlig pusses opp fra i sommer og hele neste skoleår. Så lesesalen (og hele øverste halvpart av NHA) må ryddes. Ikke nok med at de stakkars masterstudentene på matematikk blir forvist til store fysiske lesesal i et år (men dette er mye bedre enn ingen lesesal!), men de kommer nok ikke tilbake til b601 igjen. Sjette etasje blir nemlig overtatt av ILS, og istedet får vi ellevte etasje.


Farvel kjære lesesalsplass
 

Midt i alt dette triste finnes det heldigvis lyspunkter. Når de ansatte må tømme kontorene sine, finner de brått ut at de har altfor mange bøker. Disse legges ut på bord i pausearealene, og det er fritt frem å forsyne seg for alle som er interessert. Naturlig nok er det laber interesse for lærebøker i ALGOL eller maskinskrevne AlgGeonotater på spansk. Men det finnes enkelte gullkorn, slik som boken som inspirerte det neste avsnittet. (Et dårlig triks for å skrive master: Skriv at andre, men bytt om litt av ordene og si at du ble "inspirert" for å skjule at det er ren avskrift)


Gratis bøker

Løver

Jeg følger i Lars Tores fotspor og kommer med litt hjernetrim med rovdyrtema.

I et romersk sirkus (lukket og sirkelformet) er en (punktformet) løve og en (punktformet) kristen. Naturlig nok forsøker løven å spise den kristne, og den kristne forsøker å unngå sin grusomme skjebne. Uheldigvis for begge har de nøyaktig samme topphastighet. Kan den kristne unnslippe eller har løven en strategi som garanterer at løven kan fange den kristne i løpet av endelig tid. Hentet fra [Bol06]




Figur 1: Den kristne forsøker å løpe fra en løve i et romersk sirkus.

Som et hint tii oppgaven følger en ufullstendig/ukorrekt løsning.

La arenaen ha enhets radius. Anta for enkelhets skyld at løven starter i midten av arenaen, og den kristne langs randen. Løven kan nå løpe rett imot den kristne i toppfart. Den kriste har ingen bedre strategi enn å løpe vinkelrett på retningen til løven også med toppfart. Men hvis de løper på denne måten, vil den kristne følge randen av arenaen, og løven følger den lille sirkelen på figuren. Når begge har løpt π/2 langt møtes de i punkt 2 og løven spiser den kristne.

 

Ellers så har jeg gleden av å utnevne neste blogger, for kanskje siste gang imens b601 fortsatt befinner seg i rommet som heter b601. Denne gangen går æren av å blogge til:

SØREN!

som leselalsansvarlig kan du få æren av å holde b601s tradisjoner i hevd gjennom vårt eksil i fysikkbygget.

PS: For å demonstrere at jeg har lært noe det halve året jeg nå har jobbet med master, følger en bibliografi

Bibliografi:

[Bol06] Béla Bollobás. "The art of mathematics" Cambridge University Press, Cambridge, 2006 ISBN: 978-0-521-69395-0

 

Om matematikk og frustrasjon

Hallo, kjære leser.

Dette blogginnlegget skal ikke handle om primtall, funksjoner, kommuterende diagrammer eller integraler. Det skal handle om menneskene bak matematikken. Disse selvdestruktive personene som ved eget initiativ selv har valgt et liv i frustrasjon. For hvor mye av dagen for en matematikkstudent går ikke med på ikke å skjønne noe. Og skulle man mot formodning plutselig løse et problem, er ikke det neste problemet langt unna. No rest for the wicked.

Så hva er det som driver en matematiker?

Penger? Vel, selv om en utdanning innen matematikk gir utsikter til en bra jobb så er det neppe den enkleste, raskeste, mest behagelige eller sikreste veien til rikdom. Penger er nok ikke grunnen.

Hva med berømmelse? Dette motivet er også tvilsomt. For hvor mange i den generelle befolkningen tror du klarer å fylle ut sin topp-tre liste av matematikere når spurt om å rangere de beste matematikerne gjennom tidene. Til og med vår kjære Abel er best kjent i Norge for å stå bak hitsene "Trendsetter", "Lydia" og "Big Brother". 

Jeg dropper å ta for meg makt som motiv, for eneste makten til en matematiker er myndigheten til å stryke obligen til late studenter.

Nei det som er drivstoffet for oss matematikere, i tillegg til kaffe og sjokolade(courtesy of Søren), er gleden av å finne lyset etter å stått i mørket. Årets Holmboeprisvinner Hanan Abdelrahman gikk nylig ut på Lindmo i beste sendetid med påstanden at å skjønne matematikk er bedre enn sex. Selv skal jeg ikke trekke den parallellen, men uansett stiller jeg meg støttende til at man oppnår en form for tilfredsstillelse av å se noe krystallklart som før var tåkete. 

 

Tilslutt tenkte jeg å legge ved litt hjernetrim med rovdyrpolitiske undertoner, siden jeg er en hedmarking. Forhåpentligvis vil dette få dere byfolk til å åpne øynene deres.

 

Hjernetrim: En bonde finner et av sine lam drept utpå jordet sitt en morgen. Han vet at to av de fire store rovdyrene drepte lammet sammen, og at de to andre rovdyrene også var sammen og uskyldige. Norges fire store rovdyr er Bjørn, Jerv, Gaupe og Ulv. Når bonden avhører dyrene vet han at nøyaktig en av påstandene de kommer med  er sann. Under er dyrenes uttalelser.

Bjørn: "Jeg var sammen med Gaupe."

Gaupe: "Jeg er uskyldig."

Jerv: "Jeg var ikke med Ulv."

Ulv: "Jerv er skyldig."       

Etter at bonden har hørt disse påstandene kan han vite med sikkerhet et av dyrene som er skyldig, og et av dyrene som helt sikkert er uskyldig. Spørsmålet er hvilket dyr er skyldig, og hvilket er uskyldig???

 

Etter den gåten er det bare passende å nominere Bjørn som neste bloggansvarlig, enten han er uskyldig eller ikke. 

 

 

Det er verdt det jeg lover


Alle vet at matematikere elsker primtall. Selv er jeg veldig fornøyd med å være 23 år siden 23 er et primtall. Siden jeg har fått bloggansvaret tenkte jeg å bruke denne muligheten til å vise dere mitt yndlingsbevis (overraskelse: det handler om primtall). Jeg skal bevise at det finnes uendelige mange primtall! Det finnes det mange beviser for, men dette er det beste. (Utfordring: vis meg et bevis som er bedre. (Hint: det går ikke.)). Jeg har valgt akkurat dette beviset fordi du ikke trenger å kunne noe matte for å forstå det, men det bruker en del av matematikken som heter topologi som er ~vanskelig~. Kjempegøy!!! Spennende!!!

Okei, da begynner vi. Målet er å definere det vi kaller 'en topologi' på alle heltall (altså positive heltall, negative heltall og null). Vi må først begynne med litt terminologi (hvis du har studert matematikk får du lov til å hoppe over neste avsnitt).

Det første du må kunne er hva en mengde og hva en undermengde er. En mengde er rett og slett en samling objekter. Vi pleier å bruke klammeparenteser for å indikere hva som er med i en mengde. Eksempler på mengder er tallene {1,2,3}, dyrene {hest, sau, ku}, eller til og med samlingen {1,2, ku, sofa}. Objektene i mengden er kalt elementer. Som vi ser i det siste eksempelet trenger ikke elementene være relatert til hverandre på noen som helst måte.


En mengde A kalles en undermengde av en mengde B hvis alle elementer i A også er elementer i B. For eksempel er {hest, ku} en undermengde av {hest, ku, sau}. Legg merke til at dette betyr at enhver mengde er en undermengde av seg selv.

Gitt to mengder er det flere ting vi kan gjøre med dem. For å kunne definere hva en topologi er må vi kunne mengdeoperasjonene snitt, union og komplement. 

La A og B være to mengder. Snittet av A og B, skrevet A∩B, er de elementene som er i både A og B. For eksempel er snittet av A={1,2,3} og B={1,2, ku, sofa} mengden C={1,2} siden 1 og 2 er de eneste elementene du finner i både A og B

Unionen av A og B, skrevet AB, er deelementene som er i enten A eller B (eller begge), altså på en måte summen

av mengdene (men ikke si det til en matematiker, da blir hen sur). For eksempel er unionen av A={1,2,3} og B={1,2, ku, sofa} lik mengden C={1,2,3, ku, sofa}. Vi teller aldri et element mer enn én gang i en mengde.

La oss nå anta at A er en undermengde av B. Da kan vi definere komplementet av A i B, skrevet B\A, som de elementene som er i B, men ikke i A. For eksempel vil komplementet av A={1,2} i B={1,2, ku, sofa} gi oss mengden C={ku, sofa}.

Hva med snittet {ku, sofa}∩{1,2,3}? Disse mengdene har ingen felles elementer, og snittet vil da være tomt. Notasjonen Φ er standard for 'den tomme mengden', men jeg liker å kalle den Ø (som i bokstaven).


Nå er vi klare til å definere en topologi!

La X være en mengde. En topologi på X er en samling τ av undermengder slik at

  • Φ, den tomme mengden, og X, hele mengden, er i τ.
  • Hvis A og B er i τ så er snittet A∩B i τ.
  • Hvis A_1, A_2, A_3,... er en samling med potensielt uendelig mange undermengder er unionen A_1A_2A_3... av alle sammen i τ.

 

Vi ser på et eksempel. La X={1,2,3}. For å definere en topologi på X må vi finne en mengde av undermengder av X som fyller de tre kravene over. La τ={Φ, X,{1,2},{3}}. Da er både Φ og X i τ og snittet og unionen av et hvilket som helst par av elementer fra τ også i τ. Derfor er dette en topologi på mengden X.
Hadde vi sett på samlingen τ={Φ, X,{1},{3}} hadde vi ikke fått en topologi på X siden unionen {1}{3}={1,3} ikke er i τ.


Vi kaller undermengdene i τ for åpne mengder. Her er det viktig å legge merke til at vi kan ta unionen av et uendelig antall åpnede mengder og få en ny åpen mengde, men vi kan bare ta snittet av et endelig antall mengder for å få en ny åpen mengde. 

En mengde i X blir kalt lukket hvis den er komplementet av en åpen mengde i X. Dette betyr at en mengde kan være både åpen og lukket på en gang! For eksempel har vi definert Φ til å være åpen, men Φ=X\ X, komplementet av en åpen mengde, altså er den lukket. Det er gøy for da kan man lage mange morsomme vitser om dumme matematikere som ikke klarer å åpne dører etc.

Jeg nevnte i stad at vi kan ta en uendelig union av åpne mengder for å få en ny åpen mengde, men bare et endelig snitt for å forsikre oss om at den nye mengden vil være åpen. For lukkede mengder er det motsatt. Altså, en endelig union av lukkede mengder vil være lukket og et uendelig snitt av lukkede mengder vil være lukket.

Det neste du må vite før vi kan starte på beviset er hva en aritmetisk rekke er. Et eksempel på en aritmetisk rekke er


0,2,4,6,8,...


En rekke med tall er en aritmetisk rekke hvis differansen mellom et tall og det neste tallet alltid er det samme. I rekken over er dette tallet 2.

En aritmetisk rekke trenger ikke nødvendigvis starte på 0.
For eksempel er


5,8,11,14,17,...


en aritmetisk rekke som starter på 5, og som øker med 3 for hver gang.

I eksempelet over inneholdt rekkene våre bare ikke-negative tall. Det vi har lyst til å se på er aritmetiske rekker som fortsetter i det uendelige på begge sider av 0 på tallinjen, for eksempel


...,-4,-1,2,5,8,11,14,17,...


Vi kan skrive mengden hvor alle elementene er i en slik bestemt aritmetisk rekke på følgende måte:


N(a,b)={...,a-2b,a-b, a, a+b,a+2b,...}.


Her er a 'starttallet', mens b er tallet hvert ledd øker med. For eksempel kan mengden med alle elementene i rekken over skrives som N(5,3). Legg merke til at N(2,3) vil gi oss samme rekke. Vi kan altså bruke et hvilket som helst tall i rekken som 'starttall' når rekken går i det uendelige i både positiv og negativ retning.

 

Nå er vi klare til å begynne på beviset. Oppgaven er å bevise at det finnes uendelig mange primtall. Vi skal gjøre det ved å definere en topologi på alle heltall, en mengde vi kaller Z, ved hjelp av den siste typen aritmetiske rekker vi så på, altså de som fortsatte i både positiv og negativ retning. 
Definer en mengde til å være åpen hvis den enten er en union av mengder på formen N(a,b) eller er tom. Det betyr at ethvert element i en åpen mengde er en del av en aritmetisk rekke som også er i den åpne mengden. En mer presis måte å si dette på er at for hvert element x i en åpen mengde U kan vi finne en aritmetisk rekke N(a,b) slik at x er i N(a,b) og N(a,b) er en undermengde av U. Siden valg av starttall ikke har noen betydning kan vi alltid velge x=a

Vi sjekker at dette definerer en topologi på Z:
Vi har Z=N(0,1) så Z er åpen. Den tomme mengden Φ er definert til å være åpen, så første punkt i definisjonen vår av en topologi er tilfredsstilt. 

La A_1,A_2,A_3,... være åpne mengder. Vi må sjekke at den potensielt uendelig unionen A_1A_2A_3...  er åpen, altså at for enhver x i A_1A_2A_3...  kan vi finne en aritmetisk rekke N(a,b) slik at x er i N(a,b) og N(a,b) er en undermengde av A_1A_2A_3... . Men hvis x er et element i unionen må x være i en av A_1,A_2,A_3,... og derfor finnes det en aritmetisk rekke N(x,b) i en av mengdene vi begynte med. Det betyr at N(x,b) også må være i unionen, altså er unionen åpen. 

Neste, la A_1 og A_2 være åpne mengder og anta at x er et element i snittet A_1A_2. Det vil si at det finnes heltall b_1 og b_2 slik at N(x,b_1) er en undermengde av A_1 og N(x,b_2) er en undermengde av A_2. Men da vil N(x,b_1b_2) være en undermengde av både A_1 og A_2 så N(x,b_1b_2) vil være en undermengde av snittet A_1A_2. Derfor er snittet åpent.


Dette betyr at dette er en topologi på alle heltall. Det er flere ting å legge merke til  om denne topologien. Det første er at alle åpne mengder er uendelig store. Det betyr at en  mengde med et endelig antall elementer ikke kan være åpen. Fra definisjonen av lukket mengde betyr det at komplementet til en endelig mengde ikke kan være lukket.

Det neste er at mengdene på formen N(a,b) er både åpne og lukkede: Vi kan skrive N(a,b) som Z\(N(a+1,b)∪N(a+2,b)∪...∪N(2a-1,b)), komplementet av en åpen mengde. La oss se litt nærmere på hva det er jeg mener her: La oss igjen se på den aritmetiske rekken 


...,-4,-1,2,5,8,11,14,17,...

Unionen av de to rekkene 


...,-3,0,3,6,9,12,15,18,...

og 

...,-2,1,4,7,10,13,16,19,...

vil gi oss alt som ikke er med i den første rekken, altså komplementet i Z av den første rekken. Unionen av to åpne mengder er åpen, så komplementet vil være lukket.


Og nå kommer resultatet: Tallene 1 og -1 er de eneste som ikke er elementer i N(0,p) hvor p er et primtall. Det betyr at
Z\{1,-1}=N(0,2)N(0,3)N(0,5)...N(0,p)..., altså komplementet av {1,-1} i Z er lik unionen av alle mengder N(0,p) hvor p er et primtall.
Siden {1,-1} er en endelig mengde kan ikke Z\{1,-1} være lukket. Men hvis det bare finnes et endelig antall primtall vil unionen på høyre side av likhetstegnet være lukket, siden en endelig union av lukkede mengder er lukket. Dette går ikke! En mengde kan ikke være BÅDE lukket og IKKE lukket, altså må det finnes uendelige mange primtall. Er du ikke glad for at du leste deg gjennom hele dette blogginnlegget????

 

 

EDIT: NÅ GÅR BLOGGANSVARET TIL LARS TORE. VÆRSÅGOD LARS

Nå er det jeg som er sjef.

Hei bloggen!

Helje aka meg har tatt over bloggen, nå kommer de sykeste tingene til å skje. Jeg kommer til å ta det nye ansvaret mitt særdeles alvorlig, så det er bare å følge nøye med. Du vil ikke tro hva som kommer til å skje når du leser neste blogginnlegg!!!!

peace out helje. skal hilse fra resten av gjengen.

I dag er det 15. desember (og resten av jula og)!

Hei bloggen!

 

I dag ble julekalenderen avsluttet ved at de siste to gavene ble trukket. I den anledning bestemte folk seg for å utsette trekningen, da Helje hadde eksamen når vanlig trekning pleier å finne sted, og hun var en av de to siste mot-akkarene. Trekningen ble derfor rundt halv to. Den heldige trekkeren i dag var selveste Ranestad. Siden det bare var to pakker igjen og begge eierne av pakkene var til stede, klarte Ranestad å ikke bomme en eneste gang. Første pakken han trakk var til Jarle, som fikk en koselig bok om statistikk og prediksjon. Deretter ble Helje trukket, og hun fikk en vaskeekte robot! Nissen foreslår likevel ikke å vaske roboten. Her ser dere bilder av de siste heldige vinnerne.




Vi avslutter da med årets siste nissedikt. Om Ivar dikter i sitt blogginnlegg, og om det kommer opp før året er omme kan ikke nissen si sikkert.

Jarle kan nå spå fremtiden

Han vet hva som skal skje siden

 

Helje kan bygge elektrisk robot

Så denne fylles ikke av sot


Mangel på nisse er et tap

Vi sitter igjen med et



 

I dag er det 14. desember! Double Trouble!

Hei bloggen!

 

I dag ble det bestemt at det skulle trekkes to gaver, selv om det ikke var fredag, så man ble ferdig med alle gavene før fredag. Dette i hvert fall delvis grunnet julelunchen som instituttet inviterer til som er på fredag, som gjør det vanskelig å finne trekker denne dagen. Den som fikk gleden av å trekke to gaver var Brodersen, som i kjent stil trakk Nikolai. Deretter trakk han i mindre kjent stil Luca. Nikolais gave var kanskje den minste gaven, og bestod av et mini-brettspill med ordnøtter, og Lucas gave var kanskje den største gaven og bestod av et pledd. Her ser dere de heldige vinnerene glede seg over gavene.



Se så gøy det spillet ser ut! Se så koselig det teppet ser ut! Vi avslutter (ikke overraskende) med dagens dikt.

Nikolai fikk en kodebrettspillting

Passer inn i hans brettspillsamling

 

Luca kan pakke seg inn i et teppe

Med den slags komfort fryser hun neppe


 

I dag er det 13. desember!

Hei bloggen!

 

Det nærmer seg slutten av julekalenderen, så nå er det ikke veldig mange gaver igjen! Men det er heller ikke veldig mange som mangler å få gaver. Det er faktisk samme antall personer som mangler å få gave som antall gaver igjen. Og flaks er det! I dag fikk Inger Christin lov til å trekke, og hun trakk da Luca! Som var på eksamen. Men det gjør ingenting, hun fikk prøve igjen og trakk Jarle! Som heller ikke var der, men såvidt nissen vet heller ikke var på eksamen. Det ble prøvd å trekke en siste gang, og da ble Anders trukket. Ikke bare var Anders der, men Anders truet også med å ikke være der til senere trekninger, så dette var flaks. Her ser dere et koselig bilde av Anders som åpner og så viser frem gaven sin.


En Star-Wars-kopp! Ikke verst. Nissen har kilder som forteller at Anders hadde hørt om Star Wars, også før han fikk koppen. Dette må jo feires med et dikt.

En Star-Wars-kopp kunne Anders få

Han må se flere filmer nå!

Dagens spørsmål: Stargate eller Babylon 5?
 

I dag er det 12. desember (og litt 11. desember)!

Hei bloggen!

 

I dag er det dobbelgavedag igjen, og det kalles dagen fordi det ble dobbelt så mange gaver som det kunne vært. Som matematikere vet jo dere at det er en løgn, det kunne jo vært ingen gaver, og da har jeg ikke ord på hva jeg skulle kalt dagen. Planen var å få selveste Ranestad til å trekke, men han var ikke på kontoret. Vi fikk derfor selveste Fredrik til å trekke. Nå er det noen av dere som tenker "men Fredrik er jo en del av kalenderen, kan han virkelig trekke?". Nå hadde jeg tenkt til å svare på det spørsmålet ved å finne en tidligere deltaker som også trakk, men det fant jeg ikke. Med mindre du inkluderer at Håkon var med i fjor, men trakk i år. Da skapte vi visst en presedens i stedet. Fredrik trakk mesterfullt, og fikk til og med inn en "Er det noen snille barn her?". Det var det ikke, men Fredrik dro fremdeles ut gaver til både Lars Andreas og Paul. Lars Andreas fikk først, og fikk konfekt. Paul fikk andrest og fikk te med honning. Begge er veldig fornøyde med godsakene, som dere ser.

Og nå til dagens dikt.

Lars Andreas fikk noe perfekt

Han fikk faktisk en pakke konfekt.

 

Paul sin gave var te og honning

Nå er han som en biedronning!

I dag er det 9. desember (og litt 10. desember)!

Hei bloggen!

 

I kjent fredagsstil så stjeler vi også en bit av lørdag, nemlig rundt 12:05 i morgen. Vi trekker nemlig for fremtiden også i dag. Det vil jo også si at bloggefristen til Ivar, som går ut i dag, også har gått litt ut, da vi har med oss deler av i morgen. Ivar bør derfor blogge snarest, om han liker å beholde bøkene sine. Før trekkingen begynte i dag bestemte Vegard seg for å se om han klarte å gjemme seg i papirsøpla. Dette medførte problemer, da mennesker beklageligvis har bein og sånt som står i veien for å komme seg helt ned. Se vedlagte figur.



Legg merke til hvor mye figuren likner på virkeligheten.


Vegard klarte det som dere ser nesten. Men Nikolai vant denne konkurransen, da han fant en alternativ løsning til hvordan man kan få plass. Se vedlegg.

Den observante leser vil legge merke til at det er mye vanskeligere for Nikolai å komme seg UT av søppelkassa igjen fra denne stillingen. Heldigvis var det folk rundt ham som kunne hjelpe ham opp, som dere ser.


Kan anbefale å sjekke ut hele videoen av Nikolai som kommer seg ut av søppelbøtta på Vegards MyStory.

Men tilbake til trekningen! Vi fikk selveste Håkon til å trekke i dag, og han skulle da trekke TO gaver! Han trakk også TO feiltrekk! Han trakk både Lars Andreas og Anders som ikke fullførte topologi-eksamen fort nok til å få gave, men trakk da heldigvis også to vinnere, nemlig Lars Tore og Ulrik. Lars Tore fikk en krukke godteri, og Ulrik fikk en grønnsakskniv. Særdeles nyttige gaver. Her ser dere de heldige vinnerene.





Til slutt, dagens dikt.

Lars Tores gave kan du åpne og lukke

For det er nemlig en godterikrukke!

 

Ulrik fikk en grønnsakskniv

Bør ikke brukes til å ta folks liv
 

Dagens spørsmål: Hva er din favorittstilling i søppelkasser?

I dag er det 8. desember!

Hei bloggen!

 

I dag er det tradisjon tro selveste Stygg-Julegenser-dag, og folk har stilt opp i varierende grad av stygg julegenser. Selv deler av administrasjonen stilte opp, men stakk av før det ble tatt et bilde. Her har du et par herlige bilder av årets deltakere.


Noen av deltakerne har prøvd å lure seg unna ved å bare bruke juleslips eller julesløyfe, men man vinner ikke av slikt! Årets vinner er selvfølgelig Paul. Se på praktverket! Det er viktig å merke at nesa til snømannen stikker ut av genseren, og at de gullfargede tingene på snømannens horn er bjeller, så alle merker om Paul prøver å snike seg inn på dem.

Det ble i dag også funnet en trekker av presang i løpet matbiten som kom før trekkingen, og den heldige trekkeren i dag var Arne B. Han kunne beklageligvis ikke trekke Arne T i år heller. Men han trakk heller gaven som var til "Bjørnen", som da muligens betydde at den var til Bjørn. Jeg kan ha forvekslet noen pakker, så det kan jo være det er en bjørn uti skogen som er middels forvirret over sin gave, men jeg tror alt er på stell. Bjørn beviste gårsdagens påstand om at man aldri har nok sokker, for han fikk også sokker! Se hvor gode og varme de er!


Nå skal han ikke fryse på føttene når han går i dvale! Vi avslutter ikke overraskende med dagens dikt.

Nissen ga også Bjørn noen sokker

Alle har lyst på dem, de lokker!
 

Dagens spørsmål: Burde nissen ha avsluttet dagens dikt med "de rocker!" i stedet? Eller "for pokker!"?

I dag er det 7. desember!

Hei bloggen!

 

I dag var det et litt labert oppmøte på pakkeutdelingen, med bare fem tilstedeværende! To av dem hadde allerede fått gave, så det var da tre heldige som sloss om premien. Det vil si, de slapp jo å sloss, da gaven ble trukket tilfeldig. De manglende personene hadde påståelig unnskyldninger for ikke å være der, men i hvert fall denne nissen mener at folk burde lære av Fredrik, og være til stede under trekningen SELV OM han skulle vært et annet sted. Mangelen på deltakere ble delvis løst ved å ha nesten to trekkere. Den offisielle trekkeren var Ottem, og Rennemo var til stede for å passe på at alt gikk på skinner. Det gikk det sånn nesten, Ottem klarte å trekke Helje først, som beklageligvis ikke var til stede. Han klarte så å trekke Magnus, som var til stede. Veldig bra, Magnus! Vi er usikker på om det var riktig Magnus som fikk gaven, da det var avbildet en annen Magnus på pakken. Men den andre Magnusen meldte seg ikke, så vi ga gaven til Magnus. Men de har jo kledt seg ganske likt ser det ut som, så blir nok bra.



 

Og når vi snakker om klær, så er det vel på tide å nevne hva gaven var. Gaven var faktisk kledelig nemlig, for det var et par morsomme sokker, dersom du synes sokker er morsomme. Og hvem synes ikke det? Her ser du et bilde av den glade vinneren som viser frem sitt nye fottøy.


Det siste bildet kan du redigere og så sende til hvem du vil, som du ser. Vi avslutter da til slutt med dagens dikt.

Hvem visste at Magnus trengte en sokk?
Nissen selvfølgelig, man får aldri nok!

Dagens spørsmål: Har DU nok sokker?

(PS fra nissens hjelper: Nissen hadde selvfølgelig skrevet dette blogginnlegget i god tid, men pga tekniske problemer (les: latskap) klarte ikke vi hjelpere å få det opp før klokken hadde tikket over til 8. desember. Se hvor arbeidssomme vi er, vi arbeider hele natten for at dere skal få deres daglige blogginnlegg)

I dag er det 6. desember!

Hei bloggen!

 

Gjett hvem som fikk trekke gave i dag? Det er ikke så vanskelig å gjette for dere, da jeg har lagt til et bilde av vedkommende rett under her, som dere antagelig ser mens dere leser denne setningen. Men jeg lever i fortiden, og har ikke lagt til bildet ennå, så for meg blir dette en overraskelse.


 

Wow! Vår alles yndlingsrektor! Det er viktig å påpeke at dette bildet het "Ellingsrud_lite.jpg" på UiOs hjemmesider, så det er helt uten sukker. Geir trakk først Helje, som beklageligvis ikke var tilstede. Om dette er Geirs feil eller Heljes feil er oppe til diskusjon. Men han trakk så Fredrik, og han var tilstede! Om dette er Geirs fortjeneste eller Fredriks fortjeneste er også oppe til diskusjon. Som dere alle vet liker nisser å gi bøker i gave, spesielt til Fredrik, så Fredrik fikk selvfølgelig en bok! Han fikk boka "Medical Ethics: A very short introduction", men den er på rundt 170 sider, så jeg tror forfatteren lyver. Den kunne vært kortere. Her ser dere noen bilder av Fredrik som fryder seg over sin nye bok.



Merk hvor mye skarpere og generelt bedre bildene i dag er. Nissen skaffet ny fotograf for dagen, og det synes! Vi avslutter med dagens dikt.

Fredrik fikk en bok om medisinsk etikk

Men forfatteren lyver, hva er det for en etikk?

Dagens spørsmål: Hvor ille er det å la et ord rime på seg selv? Skala fra Innafor til Jordens Undergang.

(Til ettertanke, Metallica synes det er superkult å la "way" rime med "way". Ringo Starr likte også å la "easy" rime med "easy", selv om det går rykter om at det er George Harrison som skrev den, så det er kanskje hans feil.)
 

I dag er det 5. desember (og litt 4. desember)!

Hei bloggen!

 

I dag er det mandag, og derfor på tide å strekke på tidsreisemusklene, i hvert fall nok til at vi påkaller pakken som ble trukket i går, mens ingen så på. Det ble i dag luftet en idé om å la Størmer trekke, men muligheten ble snappet opp av Nicolai Stammeier før den kom så langt. Størmer var derimot innom for å sjekke at alle klarte seg selv om han ikke trakk gaven. Stammeier var ganske flink til å trekke da han ikke sånn sett trakk noen bom, men leste opp navnene i feil rekkefølge. For han trakk Martin og Sissel, men Martin var beklageligvis litt treg til å komme seg til begivenheten. Om Sissel hadde blitt lest opp først så hadde vi kanskje ikke lagt merke til dette. Her ser dere de heldige gavevinnerene åpne sine gaver.

Bildet er noe uklart, du ser her at nissen muligens burde bruke mer av budsjettet på en bedre fotograf. Forhåpentligvis er neste bilde, av Sissel som viser frem sin nye turkopp, bedre.

Men i alle dager! Dette bildet er muligens tatt av en rotgrønnsak (om jeg mener fotografen eller apparatet er uvisst). Men hun ble veldig glad for koppen. Her ser vi et (litt) bedre bilde av Martin med gave.

Martin ble også veldig glad for sin gave, som var en boks konditorfarger og en krukke kakestøv. Denne virket halvtom, så vi er usikre på om den bare er eksklusiv eller om noen har brukt opp halvparten, og så nøye forseglet krukken. Uansett hadde Martin en vag følelse av déjà vu når han så konditorfargene. Tilslutt skulle vi ha et bilde av de heldige vinnerene samlet, som ble forvansket av at noen tok Martins kakestøv. Her ser du Martin se lengselsfullt over på kakestøvet sitt, mens han venter på å bli en del av lagbildet, og så selve lagbildet.


Vi avslutter igjen dagen med to dikt, en til hver vinner.

Martin fikk kakebakesaker

For nissen vet at Martin baker kaker
 

Sissels nye kopp er god på tur

Designet er beskyttet, den var lur!

I dag er det 2. desember (og litt 3. desember)!

Hei bloggen!

 

I dag var det både grøt og gaver, da det er fredag! Dette skapte et problem, da grøten er fra 11:45, og gavetrekningen er klokken 12:05. Dette er et problem, da disse tidene kan overlappe, om folk bruker litt lang tid på grøt. Løsningen i dag var å utsette grøt til etter gavetrekning, men grunnen til grøt 11:45 er at noen av deltakerne ikke kan etter tolv, så dette kan bli ekskluderende. Man kunne selvfølgelig spist en litt rask grøt, og så løpt tilbake for å trekke 12:05, men det ville da vært vanskelig for de som ikke rekker å være til stede for grøt så tidlig som 11:45. En siste mulighet er å utsette gavetrekningen, men hva om noen har foredrag fra 12:15 og derfor ikke får være med på gavetrekning? Dette er et problem som trenger en løsning før neste fredag.

Trekningen ble uansett gjort, og den originale planen var at Ottem skulle få trekke, men han klarte å lure seg unna. Det ble derfor bestemt at man skulle ta i bruk mini-Ottem, dvs Seckin. Han er tross alt Ottems post-doc, og derfor rundt regna så nærme Ottem man kan være uten å være Ottem. Han misforstod beklageligvis hva det ville si å trekke gave, og trodde at han skulle få gaven. Etter litt forklaring skjønte han systemet veldig godt, og trakk derfor ingen feiltrekk. Og det er ekstra imponerende i forhold til at han også ble bedt om å trekke for lørdag, og derfor hadde to muligheter til å ikke trekke bra.

Første trekk ble Vegard, som fikk en slags rar ball som ingen skjønte. Men da briljerte Seckin på nytt, og lærte oss alle hvordan man skulle bruke den, og det viste seg at det var en treningsball for håndleddet. Vegard ble veldig glad for denne, da han liker å ha sterke håndledd. Her ser vi hvor forundret Vegard er når han pakket opp gaven.


 

Den andre trukkede ble Arne T, så selv om han ikke fikk gave i går så slapp han å vente så veldig lenge. Han fikk et ekte sverd! Av skum! Og en ekte vekkerklokke! Av plast! Denne vekkerklokken så også ut som en ball, så her var det baller i alle retninger. Til og med inni vekkerklokka! For dette var en sånn vekkerklokke hvor du må klare å få poeng i mini-basket for å slå den av. Mini-Ottem hadde ikke like stor interesse for mini-basketball som han hadde for mini-trening. her ser du Arne T åpne gaven i mild ekstase.


 

Vi må jo også ha et bilde av vinnerne samlet, og her kan du se hvor ekstremt glade de er for å ha fått gaver!

 

I tradisjonen tro så gjør man slik man gjør den 2. desember.

Vegard ble ganske kry
Med sterkt håndledd kan han sy

Arne T ble trukket på ny
Så mange baller! Fy fy fy!
 

I dag er det 1. desember!

Hei igjen bloggen!

 

Nå er det lenge siden sist jeg fikk lov til å leke på bloggen deres, men tiden er endelig her igjen. Kanskje den viktigste julekalenderen er startet opp igjen! Siden første desember i år var på en torsdag så hadde man muligheten til å skaffe vitenskapelig ansatt på selveste algebralunsjen, men det var så vidt de ansatte gadd å julegavetrekke overhodet! Hva tror de at de er ansatt for? Til slutt gikk Karoline med på å trekke, og den heldige vinneren var Arne T! Som ikke var der. Vi gikk derfor videre til dagens første taper, som var Søren! Andreplass var godt nok i dag, da mangel på tilstedeværelse er grunn for diskvalifikasjon, så han fikk åpne gaven sin, og det var en paraply. Han gjorde med en gang tabben med å slå den opp innendørs, da han påståelig ikke var klar over at dette medførte uflaks. Heldigvis fant nissen en kilde, så ingen andre gjør tabben.
 

Her ser dere et bilde av den (nå u-)heldige vinneren.




I tradisjon tro skal jeg avslutte med et dikt. I år er stilen rimende verspar. Mest fordi det var så lett.

 

Søren fikk en paraply
Han slo den opp! Fy, fy, fy!

 

Om sjakk, valg og beregnbarhetsteori

 

Litt introduksjon

Det nærmer seg eksamen og juletider, og da har det kommet min tur til å blogge. Til de som ikke kjenner meg heter jeg Arne Tobias, er 21 år gammel og så slik ut for omtrent 20 år siden: 
 

Hovedgrunnen til at dette innlegget kommer 2 dager for sent er at mange av kveldene mine har i det siste gått med til å se på sjakk-VM, og ikke til bloggskriving eller noe særlig annet fornuftig. Jeg skriver dette rett etter at et veldig spennende 10. parti endte med seier til Magnus Carlsen. Et problem med sjakk-VM er at partiene kan vare til langt etter midnatt, og dette kan jo være problematisk med tanke på søvn. Heldigvis har jeg mye trening med lite søvn siden jeg følger med på en del amerikansk idrett (Go Penguins and Steelers!), som ofte foregår på natten norsk tid. Den andre grunnen til at dette kommer sent er naturligvis at jeg kan være ganske lat.

Når jeg skriver dette har det blitt fredag, fredagen etter (amerikansk) Thanksgiving, såkalt Black Friday. Denne hyperkommersialiserte dagen der omtrent alt er på salg i nesten alle butikker, noe jeg forsåvidt ikke har et voldsomt problem med (selv om disse salgene ofte kan være overdrevet). Det jeg derimot har problemer med er butikker som har tilbud i en hel uke, og som kaller dette for Black Friday-uke. Dette finner jeg rimelig irriterende, fordi noe av poenget med Black Friday er at det kun skal være en dag. Det må være mulig å kalle det noe annet!

Litt matematikk 

Jeg føler at det er min plikt å benytte anledningen til å skrive litt om matematikk, og jeg vil skrive om beregnbarhetsteori. Beregnbarhetsteori begynte på 30-tallet, med Alan Turing og andre. Beregnbarhetsteori går i hovedsak ut på å prøve å besvare spørsmålet "Hvilke problemer er det mulig/ikke mulig for en datamaskin å løse?" Det mest kjente resultatet innen feltet er nok at stoppeproblemet ikke er avgjørbart. Dette betyr på vanlig språk at det er umulig å skrive et dataprogram som avgjør om et annet dataprogram stopper eller ikke. Et annet viktig resultat er den negative løsningen på Hilberts "Entscheidungsproblem", altså at det ikke finnes et dataprogram som kan bestemme om en gitt formel i førsteordens logikk er gyldig eller ikke. Et annet resultat jeg personlig synes er interessant er den negative løsningen på Hilberts tiende problem, altså at det ikke finnes et dataprogram for å avgjøre om en såkalt Diofantisk ligning har en heltallig løsning. Forresten, når jeg skriver dataprogram/datamaskin, er dette ment som intuitive forklaringer av resultatene. Naturligvis ligger det en av flere ekvivalente formelle modeller under, enten Turingmaskiner, lambdakalkyle, μ-rekursive funksjoner eller noe annet.

Litt annet

Den 7. november døde sangeren og låtskriveren Leonard Cohen, og listen over dumme ting som har skjedd i 2016 ble litt lengre. I den sammenheng anbefaler jeg alle å høre han synge sin veldig flotte Hallelujah:


Av andre dumme ting som har skjedd i år, må jo det amerikanske valget stå øverst på listen. Jeg har mange meninger og tanker om og rundt det amerikanske valget, men jeg skal spare dere for de fleste. Jeg vil først komme med en tragikomisk observasjon, nemlig at vinneren fikk mer enn 2 millioner færre stemmer enn taperen: Resultater. Deretter vil jeg komme med et forsøk på en mestringsmekanisme. I stedet for å referere til vinneren med hans ekte navn, vil jeg referere til han med et eller annet dumt kallenavn. "Fuckface von Clownstick" er en personlig favoritt. Ja, dette er utrolig barnslig og dumt, men prøv det! Det har fått meg til å føle meg bedre, og det er godt nok for min del.

Dette var det jeg hadde på hjertet for denne gang, og da gjenstår det å peke ut neste blogger. Etter å ha vurdert dette i lang tid, endte jeg til slutt på ...*trommevirvel*... - IVAR. Lykke til!

Det vil nok komme noen flere blogginnlegg før Ivars innlegg. Tradisjonen med å blogge om 6. etasje + omegns julekalender skal nemlig fortsettes, så da har dere noe å se fram til fra 1. desember.

Litt til

Jeg må jo benytte muligheten til å vise fram noen av de beste kattebildene/videoene jeg har sett:

Double trouble!

Hei hei bloggen bloggen!

Vi fikk oss en fryktelig støkk her om dagen, da våre elskede kopper var borte. Tyven(e)s forferdelige budskap var klinkende klart; vedkommende la igjen avtrykket av en av de stjålne koppene på hyllen, lik kidnappere sender avskjærte ører i posten til de pårørende.

Til tross for et iherdig detektivarbeide, klarte vi ikke å oppspore eiendelene våre. Vi innså med det at det var på tide å blogge. Det må riktignok sies at det har vært skuffende lite press på oss som skribenter før denne kopp-episoden. Vi forventer større og flere represalier for fremtidige unnasluntrere. Uansett; dette er vårt desperate forsøk på å få tilbake koppene våre etter flere dager med bruk av andre (og andres) middelmådige kopper. 

Ikke alle visste dette, men som reglene sier tok vi med kake til lesesalen da vi var sent ute med blogginnlegget. Heldigvis sier ikke reglene noe om hvorvidt denne kaken må bli reklamert for i noen utstrakt grad, og de sier heller ingenting om hvor mye kake man er nødt til å dele ut for å gjøre opp for manglende blogging. Kaken var av type gulrot.

Det skal nevnes at det ble nevnt at vi hadde kake på lesesalen, men skuffende få tok seg notis av dette. Kaken ble derfor dårlig, og mesteparten ble kastet. Sånn går det når man ikke følger med.

I bloggende dag har det vært to interessante begivenheter, omhandlende henholdsvis persienner og Trump. Som de flinke leietakerene vi er, hadde vi både fått med oss at det skulle bli installert persienner hos oss av SiO i dag, og vi hadde ryddet unna i stuen slik at de skulle ha plass til å montere. Vi flyttet det som stod i veien for stuevinduene inn på soverommet. Det vi derimot ikke hadde tenkt på, var jo at de også skulle montere persienner på soverommet. Muligens syntes persiennemontørene at dette var litt for slapt av oss, og til gjengjeld tok de ikke med seg noen av persiennene som var til overs ? blant annet ikke-demonterte gamle persienner som nå henger foran de fine nymonterte.

Men det er jo ikke rart at vi var litt i halvsvime da vi skulle rydde unna i morges, vi hadde jo fått høre valgresultatet fra USA! Trump hadde vunnet (dette burde vel egentlig ha blitt skrevet i oransje). Verden, dvs. facebook-tidslinjene våre, var i sjokk. På en måte var valgresultatet ganske likt vår persiennesituasjon: Man kan betvile tilregneligheten til de som stod bak, og nå må befolkningen ta konsekvensene.

Akkurat nå føler vi om resultatene omtrent slik som gutten til høyre ser ut til å gjøre.

B601-emeritus Vegard kjøpte seg forresten en ny leilighet for noen uker siden. Usett. Med påfølgende usett innflyttingsfest. Alle som satt på lesesalen da Vegard hadde sin fryktelige masterpresentasjon ble invitert, så dette ble en ekte b601-fest. Usett leilighet betyr ikke dårlig leilighet, og festen ble flott! Lykke til med å rive opp gulvene, frakte ut noen liter med sand, og isolere alle veggene i sommer, Vegard.

Dette konkluderer blogginnlegget for denne gang. Neste blogger blir Søren!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



 

Neida, det blir Arne Tobias. Du har lidd under denne valgkarusellen, og nå skal du få lide litt til. Så det så. Da avslutter vi. Lykke til! Det blir spennende å se hva det neste innlegget handler om. Så nå er det din tur til å blogge, og vi avslutter. Rett etter denne setningen. Det vil si, DENNE setningen. Nei, vi skulle avsluttet etter setningen før der! Så slutt å skrive, da. Du kan slutte å skrive. Jeg slutter hvis du slutter. Åhh, gi deg. OK. Da er vi enige. Jupp.

Peace out.

Kakebake uten make.

Hei Bloggen.


Etter å ha sluppet unna i halvannet år er turen endelig kommet til meg.
Da skrivingen av dette innlegget har blitt utsatt over den vanlige fristen, bakte jeg en kake. De uformelle reglene slik jeg har forstått dem snakker om kakebaking ved mangel av blogg-inlegg etter to uker fra nominasjonen. Da jeg ikke har hørt noe om hvem som skal motta kaken, lagde jeg den til meg selv.


La meg presentere Sivers Ikke-Spesielt-Magiske Mindre-Enn-Trelagskake!
Oppskriften er basert på en jeg fant på internett for en måned siden og ikke har søkt opp siden, men når har baking vært avhengig av nøyaktighet.

1: Finn frem et tilstrekkelig antall egg og partisjoner innsidene deres etter farge.

2: Bruk en pisk på eggehviten og innse at dette tar alt for lang tid og du skulle tatt deg tiden til å finne en elektrisk mikser, men Sunk Cost Fallacy sier at det er for sent nå. Når eggehviten er blitt hvit og fast istedenfor gjennomsiktig og klebrig, legg den til side og la den stå for lenge slik at den skiller seg.

3: Bland eggeplommene med melk, mel og sukker. Melken skal tilsettes vaniljeekstrakt, men siden du glemte å kjøpe dette anbefales det å ta vaniljesirupen for kaffedrinker du fant i skapet. En dæsj burde holde. Etter å ha lett etter og ikke funnet siktet hvetemel (er ikke det noe alle kjøkken pleier å ha?) tar du nærmeste du finner: rugmel. Bland igjen med pisk og på ny ergre deg over din halv-fanatiske oppredholdelse av SCF når det kommer til matlaging.

4: Hell ut de utskilte fluidene fra den overlagrede eggehviten og bland den luftige guffen forsiktig inn i resten med en gaffel, da kjøkkenet mangler en slikkepott.

5: Nå er det på tide å skru på ovnen på 200 grader slik du skulle gjort før du startet oppskriften. Hell i kakerøren i en langpanne, og bemerk deg at kaken ser litt tynn ut og du kanskje burde funnet en litt mindre kakeform.

6: Stek i ovnen til den ser snasen ut. Observer at antallet lag i kaken er et heltall mellom 2 og 3, da kaken ikke abonnerer på Boolsk logikk.

Gratulerer! Du har nå en kake som smaker som en blanding av semulegrynsgrøt og vaniljepudding. Artig. Spis med måte, da statistikken (n=1) henviser til at overspising fører til en delvis kvalmende følelse.


Jeg kan også meddele at frisørene på Blindern kan arrangere hårdonasjon, og kan anbefale dette som en svært effektiv form for hårklipp. Mitt fagre hår er derfor forsvunnet og jeg håper på å bruke dets bortgang som en rituell renselse av både hodebunn og sjel og la det markere starten på et nytt og bedre liv med akseptable leggerutiner.


Hilsen Siver.


Neste blir herved Lars og Sissel i et kombinert innlegg. Hvor mange kriterier er det lov å legge til for nominasjonen? De må skrive med en hånd hver på tastaturet.

Om eksamenstiden, fiksing og PESD

Grunnet eksamen og jobbing rakk jeg det dessverre ikke å blogge før ferien startet, men da velger jeg isteden å sette min egen ferie til side og gjøre min lesesalsplikt på denne første fridag for meg sommeren 2016.

Foranledning til blogginnlegget: Mandag 20. juni

Eksamen i MAT4530 - Algebraisk topologi I er over, og med den også vårsemesteret 2016. Eksamen i MAT4530 var nemlig lagt på semeserets siste dag, fredag 17. juni. Allikevel har jeg ikke fått slappet av nevneverdig av den grunn. En ny eksamen hang nemlig over meg. En eksamen utenfor semesterets trygge grenser. En eksamen i MAT4215 - Algebraisk geometri II. Jeg hadde blitt satt opp onsdag 22. juni, og måtte fremdeles legge inn en innsats for å bli klar til eksaminasjonen. Derfor befant jeg meg nok en gang på t-banens linje 3 mot Majorstuen en grytidlig mandag morgen. Lite visste jeg at denne dagen skulle inneholde langt mer enn kvasi-koherente knipper, projektive skjemaer og Cartier-divisorer.  

Trygt oppe på lesesalen startet jeg morgenrutinen min. Jeg brygget en kanne te, type earl grey, hentet pålegg fra kjøleskapet og spiste frokost mens jeg skummet gjennom dagsens nettaviser. Etter det er dagen fortsatt uklar, et virrvarr av ekvivalens av kategorier, kohomologi og graderte (og ugraderte) ~-funktorer. Det var ikke før Søren brøt ut: Nej, se! Luca har udgivet et blogindlæg! (Her gjetter jeg naturlignok bare på hva Søren sa, det han sa var på dansk og følgelig uforståelig for alle på lesesalen). Luca hadde glimret med sitt fravær de siste dagene. Jeg tenkte ikke nevneverdig over dette, da hun var ferdig med sin siste eksamen tirsdag 14. juni, men jeg ble glad da jeg endelig tolket Søren dithen at hun hadde blogget. Hun var riktignok en del på overtid med blogginnlegget (nok til at noen bøker og en hylle hadde forsvunnet fra plassen hennes), men vi har vært veldig tilgivende dette semesteret så jeg var fornøyd med at en annen stakkar måtte sitte og pønske ut et nytt innlegg. (Lucas innlegg inneholder forøvrig både tegnehanne og tegneluca? (eier jeg dette navnet nå?) og er følgelig det morsomte innlegget jeg har lest på lenge!) Skadefryden min ble imidlertid fort snudd til kun skade når jeg kom til bunnen av innlegget og oppdaget av det var JEG som pekt ut som neste blogger. Tanken som umiddelbart slår meg er å legge alt til side og blogge umiddelbart. Så innser jeg at jeg fortsatt har en eksamen igjen å lese til og at bloggingen kan vente (jeg skal jo tross alt ikke leve av å blogge). Jeg velger derfor å fortsette eksamenslesningen, vel vitende om at jeg en dag må ta opp igjen tråden og skrive ned et innlegg.

Eksamenstiden

Som utdraget av min fiktive dagbok over viser kan eksamenstiden være en tøff tid, både fysisk og psykisk. Det er mange lange dager, hard jobbing og til slutt så mye informasjon man sitter med at man blir uvel, føler seg kvalm og ikke får sove om natten. I tillegg kommer nedprioritering av ting som trening og matlaging (som innebærer mye mat fra Fredrikke eller BP), som gjør at man også føler seg litt utrent og kanskje oppblåst. Slikt sett ligner det å ha eksamenstid litt på det å være gravid (kanskje kvalm-biten ikke stemmer for alle i eksamensperioden, men det stemmer bare for 75 % av gravide også, så jeg beholder lignelsen). I tillegg sitter man i begge tilfeller igjen med noe man ikke helt ser nytteverdien av før det har gått en stund.

Alle har sin måte å takle stresset som eksamenstiden medfører seg. Noen liker å være på reddit, andre leser fanfiction, mens jeg liker å fikse ting. (U)Heldigvis er jeg ikke den eneste som liker å fikse ting på lesesalen, så jeg må dele noen jobber med Vegard. For eksempel fikset Vegard skjevheten til Martin. Pulten hans hadde vært skjev lenge, men etter en kjapp runde med skrutrekker kunne Martin igjen nyte å ha en pult i linje med de andres (det skal sies at jeg deretter skrudde fast en brakett som holder de to pultene sammen og som hadde falt av pga. skjevheten, så Vegard skal ikke ha all æren). Under ser vi Vegard i aksjon (og man kan skimte braketten jeg festet)



Eksamenstiden er imidlertid lang, så det holder ikke bare å fikse en pult og si seg ferdig med det. De som kjenner meg best vet at jeg tidligere år har aviset ikke bare min egen, men også naboens fryser som en slags eksamensterapi. I fjor høst kjøpte jeg imidlertid et no-frost kjøleskap og måtte derfor lete videre på lesesalen etter nye prosjekter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg fant noe annet. Døren inn til lesesalen har knirket mer og mer ettersom eksamen nærmet seg, og til slutt så jeg ingen annen løsning enn å olje døren. Olje er ikke noe vi har stående på lesesalen (selv om vi egentlig burde skaffe det), så først måtte jeg finne noe olje. Fra min tid i studentbolig har jeg god erfaring med å smøre hengsler med olivenolje, så gleden ble stor da jeg fant en flaske i pausearealet. Jeg lånte denne og oljet samtlige hengsler, men til min store forskrekkelse sluttet ikke knirkingen! Dette gikk nå over til å bli et mysterium, og jeg klarte å unnslippe eksamensstresset en stakkars stund mens jeg forøkte å finne løsningen. Etter litt om og men kom jeg frem til at knirkingen kom fra dørlukkeren, nærmere bestemt ytterste ledd i armen som er festet til døren. Det eneste riktige ble derfor å skru denne av døren for å komme til med olivenoljen. Etter det gikk resten knirkefritt. Som du kan høre (eller nærmere bestemt ikke høre) i videoen under kan man nå bevege seg lydløst inn og ut av lesesalen.

 

video:video1467630840

I tillegg til å fikse ting er jeg også stor tilhenger av spøk og generell moro, herunder såkalte practical jokes eller narrestreker på godt norsk. En av mine yndlingsofre for vitser og moro er selvsagt Fredrik Meyer (f.eks. ved at jeg skremmer han ved å snike meg inn den åpne døren på kontoret hans og bare står i ro til han legger merke til meg). Kanskje er det fordi han er tidligere prügelknaber, kanskje er det fordi han er nordlending, hva det er vet jeg nok ikke selv en gang, men det spiller heller ingen rolle, poenget er at han er morsom å lure. Derfor fant flere av oss på lesesalen som deler min kjærlighet for spøk og moro at vi skulle utnytte det at Fredrik har vært posterboy store deler av semesteret. Jeg og Søren allierte oss derfor med vår alles yndlingsbibliotekar Karoline (og jeg sier ikke det bare fordi hun er veilederen min), og fikk plakaten av han mens han (og mange andre) var opptatt med sommerskolen i Nordfjordeid. Deretter var planen å henge opp plakaten i taket på kontoret hans, men det viste seg at plakaten faktisk var for stor, så det ble på veggen i stedet (se bildet). 



 

Dette var imidlertid min siste (store) flukt fra eksamensvirkeligheten, og lesingen tok overhånd. Heldigvis kom jeg (og alle andre) oss gjennom eksamensperioden i live også denne gangen, nå ventet bare PESDen. 

Etter eksamensperioden er det nemlig vanlig å oppleve noe jeg velger å kalle postexam stress disorder. Jeg er usikker på om dette faktisk er en dokumentert psykisk lidelse, men det skulle ikke forundre meg, og jeg tror alle på lesesalen har opplevd PESD i større eller mindre grad. I likhet med sin mer kjente navnbror PTSD er også dette en lidelse som går over med tiden, men der stopper også likhetene. Der PTSD kan vare mange år, varer som regel PESD alt fra et par dager til et par uker etter eksamen er ferdig. Man får da en følelse av tomhet, utslitthet og generell lettelse over at man er ferdig med det man har forberedt seg til hele semesteret og det er heller ikke uvanlig å bli småsyk når man jo endelig har tid til den slags. Andre vanlige symptomer er glede, befrielse og feriefølelse, selv om disse som regel kommer rett før PESD går over. Jeg håper alle har kommet seg til de siste tre symptomene og får en skikkelig god sommer! 

Neste blogger blir en som har like lang fartstid på lesesalen som meg, men som ikke har måttet blogge enda: Siver, you're up!

Et lynblogginnlegg om Pigen

Hejhej, bloggen!

Dette er et veldig kort innlegg for å informere lesesalsbloggens tallrike lesere om at siden Martin forlater lesesalen (dessverre!), har jeg blitt utnevnt til vokter av den viktigste boken på b601, nemlig Pigen med den blå cykel av Régine Deforges.



Det er til og med skriftlig bekreftet. Da kan alle lesesalsbeboere se frem til høytlesning, hver kveld noen av oss er her etter 20:00.

Ha det bra, bloggen!


(PS: Dette innlegget fritar ikke Paul for bloggplikter.
[PPS: Men toukersfristen for nye blogginnlegg settes visstnok på vent i sommerferien.
{PPPS: Men kanskje han vil blogge likevel? }])

Frustrasjon og tegninger

Hei bloggen!

Jeg må starte med klaging. Etter ALT for lang tid fikk jeg endelig fingern ut av rævva og begynte å skrive blogginnlegget. Jeg var faktisk ganske fornøyd med det jeg hadde skrevet. Så til slutt, tenkte jeg: shit jeg har glemt å laste opp bildene mine. Som rutinert blogger vet jeg at dette i utgangspunktet er uproblematisk. MEN DENNE GANGEN VALGTE BLOGG.NO Å VISE FINGERN TIL MEG! Hele innlegget mitt ble slettet og de siste to timene med skriving/prokrastinering har vært forgjeves. Dette er hvorfor jeg ikke blogger, seriøst. Fuck deg blogg.no, FUCK DEG!

Ok, over til innlegget (Magnus har roet meg litt ned nå). Jeg vet det har gått altfor lenge uten blogging. Det har kommet til punktet hvor hele bokhyllen min er borte og jeg har så mange brutte løfter at jeg begynner å få skyldfølelse. Kanskje jeg har undervurdert toppbloggerne som må poste 3 innlegg dagen. Jeg klarer ikke ett innlegg på 3 uker engang (men jeg hadde kanskje klart det om jeg tjente 100,000 i måneden på blogging). 

Dette er mitt første blogginnlegg, restriktert til denne bloggen. For de som ikke vet det, så har jeg nemlig hatt blogg før! Hvis du liker Thailand og er villig til å ignorere skrivefeil, så kan den besøkes her.

Ellers er det på sin plass med en liten oppdatering. Flesteparten av b601 har sommerferie, men noen få stakkarer sitter fremdeles igjen og leser til eksamen. Lykke til dere! Jeg har fri og har stort sett brukt dagene mine på å være full. Utenom det har jeg lest veldig mye Tegnehanne. For de som ikke kjenner til henne: 

Jeg kjenner meg ofte igjen i hennes tegninger.

På et punkt hadde jeg lest så mye Tegnehanne at jeg begynte å lage mine egne tegninger (jeg må jo gjøre noe med livet mitt når det ikke er eksamen). Som alle vet nærmer det seg (eller er allerede) sommerferie, det betyr at hele tre stykker forlater lesesalen. Vegard, Martin og Håkon flyr ut av redet. Jeg føler at dette må markeres, derfor vil jeg si hade til dere med mine egne Tegnehanne-inspirerte tegninger:
 

Vegard:

 

 

Martin:

 

Håkon:

Jeg vet at jeg ikke er like morsom som Tegnehanne, jeg håper dere tilgir meg for å ha parodiert dere. Lykke til videre! Dere vil bli savnet på b601.

Anders påpekte nettopp at jeg, til tross for at det er sommerferie, må utpeke en ny blogger. Jeg liker puns, derfor velger jeg Paul. God sommer! <3

Om gleden av å blogge, Abel og Galois

 

 

Heihei igjen, bloggen!
Jeg fikk æren av å blogge igjen fra Rafael, som nå har forlatt b601 etter å hå holdt masterpresentasjon om diskré logaritmer over endelige kropper.

Andre på lesesalen skal snart levere masteroppgave eller har nylig levert, og for oss andre nærmer eksamenstiden seg skummelt raskt. Det er ikke uvanlig at folk sitter her til 20:00, da det er høytlesing fra Pigen med den blå cykel. Siden jeg er lesesalens eneste danske, pleier jeg å måtte lese.

Torsdag arrangerte Matematisk Fagutvalg Pop-Mat!



 

Denne gangen var det Nikolai Bjørnestøl Hansen, som snakket om Julia-mengder og fraktaler og sånt. Dette er en fin anledning til å inkludere bilder:


Julia-mengden til z→(1+2z^3)/(3z^2). Punkter er fargekodet etter hvilken rot av z^3-1 de går mot. Se så vakkert!


Enda en Julia-mengde (fargekodet etter konvergenshastighet), til en funksjon av typen zz2−c.

Deler av lesesalen tar kurset Algebraisk Geometri 2 for tiden, og mine konklusjoner så langt er:

  1. Knipper er litt rare. Men det blir mye kommutative diagrammer, og det er jo gøy.
  2. Skjemaer er rarere.
  3. Man får bruk for tensorprodukter!
  4. Kohomologi er veldig rart.
  5. Det er gøy å si kvasikoherente kvapsete knipper.
  6. Vektorbunter er en slags vektorrom som man krøller og limer sammen.

Men før eksamenene er det tid for årets største høytid, nemlig Abelprisen! Andrew Wiles mottar prisen 24. mai, og en god del av b601 med venner skal være til stede under seremonien, og/eller til Abelforelesningene dagen etter.

24. mai er også en viktig dag for flere andre av oss - det er nemlig da bachelorprosjektoppgavene skal sendes inn. Personlig har jeg skrevet om invers Galoisteori. Det grunnleggende spørsmålet er ganske enkelt: Hvilke grupper forekommer som Galoisgrupper til en kroppsutvidelse K/Q? Et enkelt spørsmål, men svaret er faktisk ukjent! Tenk det, kjære lesere: Nesten 184 år siden Galois døde, og vi vet enda ikke hvilke grupper som opptrer på denne måten! (Og nei, jeg har ikke noen løsning. Jeg skriver bare om hvorfor symmetrigruppene Sn og endelige abelske grupper går an. [Kanskje også de alternerende gruppene.]) Det kanskje største som er funnet ut på området, er Shafarevichs teorem om at alle løsbare grupper går an. Kombinert med f.eks Feit-Thompson-teoremet om at alle grupper av odde orden er løsbare, viser dette at veldig mange grupper kan realiseres! I tillegg eksisterer, morsomt nok, monstergruppen som en Galoisgruppe over Q.

Ellers skriver Arne T. og Anders om hyperreelle tall, som gjør det mulig å lage kalkulus-argumenter uten å bruke ε og δ, noe mange MAT1100-studenter sikkert hadde likt å lære. Likevel høres mye hyperreell analyse litt juksete ut, som for eksempel: "f er kontinuerlig hvis f(x) og f(y) er uendelig nærme hverandre når x og y er uendelig nærme." Men det fungerer visstnok.

Luca skriver om at alle Riemann-overflater egentlig er kettlebells, men det må hun nesten forklare selv (jeg kan ingenting om det). Hun skal derfor få neste gangs bloggerettigheter!

Visdomsord fra en gammel mann

Heisann bloggen!

Først av alt, så ønsker jeg å beklage så meget for å ha forskjømt alle leserne. Jeg har nemlig vært superopptatt med et prosjekt den siste tiden, og det har vært vanskelig å finne tid i mellom alle slagene. Når det er sagt, så kan jeg gledelig meddele at prosjektet nærmer seg slutten. Følgende er en liten teazer.

De fleste av dere forstår nok at min tid på lesesalen er snart over, og jeg trodde jeg skulle slippe å skrive blogginnlegg. Når det er sagt, så er jeg ikke typen som skyr en utfordring. Jeg er også passe stor stor fan av Ringenes Herre-bøkene skrevet av J.R.R. Tolkien, og følgende sitat beskriver mine følelser ganske bra akkurat nå.

Frodo: I wish the ring had never come to me. I wish none of this had happened.
Gandalf: So do all who live to see such times. But that is not for them to decide. All we have to decide is what to do with the time that is given to us.

Dette er mitt først blogginnlegg noen sinne, og dét til tross for at jeg har tilbrakt omtrent en tredjedel av mitt liv på nettet og er den eldste på lesesalen. Jeg ønsker derfor å benytte anledningen til å etterlate noe av min visdom til de som skal arve og leve på lesesalen. Formidlingsform: sitater, selvfølgelig!

"Må ingenting." - Ukjent

Om det er ett sitat jeg har levd livet etter, så er det dette. Essensen er simpelthen at man ikke må noe som helst her i verden, og følgelig at man er sin egen herre/dame. Mange har forsøkt å overbevise meg om at det ikke er helt sant, men jeg er uenig. Det er faktisk ingenting her i verden noen faktisk må noe som helst, til tross for konsekvensene det skulle innebære.

"Sagen er den, ser I, at den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene." - Dr. Stockman, "En folkefiende" (Henrik Ibsen)

Jeg vet ikke om dette sitatet er veldig kjent eller ei, men det har et poeng jeg tviler på at de fleste har tenkt over. Det kan så klart skyldes at de er uenig, men da stiller jeg spørsmål ved om de faktisk noen gang har stått helt alene. Lærdommen fra sitatet kan også være at man skal sette pris på sine nærmeste, for uten dem så går man en hard tid i møte.

HAMAR 196310 Tidligere statsminister Einar Gerhardsen på valgkamp for Arbeiderpartiet foran kommunevalget.Her besøker han Hamar. Gerhardsen på talerstolen, taler og gestikulerer. Foto: Ivar Aaserud / Aktuell / Scanpix

 

For å være ærlig, så vet jeg ikke om sitatet kan akkrediteres Gerhardsen, men jeg liker å tro det. Sitatet er - i mine øyne - myntet på kravstore drittunger, både unge og gamle. Det er altfor mange som skal ha det ene og det andre fra samfunnet, og vet du hva? MÅ INGENTING!

 


Takk for meg, og tusen takk for et godt læringsmiljø!

Neste kandidat:


 

Julel(u|ø)n(sj|ch)!

Hei bloggen!

 

Nå trodde dere at dere var kvitt meg for ett år, men dengang ei! Julelunchen kom snikende nå i starten av april. Som alle vet så står det i lesesalsreglene at Julelunsjen skal feires på dager på formen dd/mm, hvor dd/mm = 2, som for eksempel 24/12 eller 8/4. Takket være Vegard så vet vi at denne julelønsjen er den eneste som ender opp med å være på en fredag før 2017. Og siden Fredrikke serverer grøt på fredager, så var jo dette en "match made in heaven", som de sier. Alle vet jo at vi nisser livnærer oss av kun grøt. Muligens også melk og kaker om man er en mer anglifisert nisse. Folk møtte derfor opp med godt humør til julelønchen, klar for det som var å hente av julestemning i april.



Som man ser av bildet, så kan man ha julestemning når som helst på året, om man bare forbereder seg nok. Det var tidligere diskutert hva annet som skulle skje på en julelunsh, og man hadde kommet frem til at "Mandel i grøten" var en tradisjon man vanskelig kunne holde seg unna. Problemet var hvordan man skulle få til denne tradisjonen, når man ikke selv var bringeren av grøten. Tidlige idéer som å drive nøtteterror i den offisielle grøtskålen, og bare håpe at vi var mange nok til at en av oss fikk den, eller å legge den i en av skålene, for så at alle byttet rundt på skålene sine, ble fort skutt ned. Man kom endelig frem til at man tross alt er i 2016, og mandeltradisjonen trengte muligens en oppdatering. Juleløncjen hadde derfor en digital mandel, som gikk ut på at Vegard hadde laget et program som valgte ut mandelvinneren basert på verdighet (se: flaks). Her ser dere Vegard legge inn deltakerne i programmet, klar til dyst.



Og mange skulle det være om benet! Hele 15 stykker møtte opp til julelønsh, 17 om du teller med Karl Erik, som kom ca når alle andre dro, og Søren, som var der "in spirit", men hans fastform ble holdt igjen av Arne B, som ikke ville være alene på kontoret på selveste burdagen sin. Om vi hadde visst han hadde bursdag, så skulle han vel få vært med! Ikke alle gikk for grøt, og å ikke spise grøt var selvfølgelig grunn til diskvalifikasjon fra mandelkonkurransen. Hvem har vel hørt om noen som har funnet mandel i curryen sin, for eksempel? Uhørt.

Spenningen var til å ta og føle på da trekningen skulle finne sted, og etter å ha nesten fått svaret to ganger, klarte Vegard å meddele at Bjørn hadde vunnet mandelen! Mandelpremie var det ikke noe av, men æren bør da holde i massevis. Bjørn skal ellers ha skryt for å ha blitt med på julelønskjen uten å vite om at den ville finne sted en gang. Hans naturlige juleinstinkt må ha informert ham om begivenheten, så da er det ikke rart at han klarte å kapre til seg mandelen på ferden.

Tilslutt, et bilde av de glade deltakere, og selvsagt et dikt.



 

Jula i April

Grøtmat passer når som helst

Er litt lei av sånn Haiku-dikt

02.03.2016

Hei bloggen! <3

Nå har det altså blitt min tur til å skrive på bloggen! Det har jeg gledet meg til helt siden jeg flyttet inn her, og nå skjer det altså endelig. Jeg tenkte jeg skulle bruke denne sjansen til å fortelle litt om livet her på lesesalen og livet generelt. Det har nemlig skjedd ganske mye i det siste.

Jeg kan starte med og fortelle om vår nye forening, Abels Forening. Som navnet tilsier, er dette en forening med et basketlag, Abel'z Gainerz, som selvfølgelig er det beste basketlaget på Matematisk Institutt (dette er ikke en overdrivelse). Men Abel'z Gainerz er mye mer enn et basketlag. Når du er med i Gainerz er du en del av noe stort. Du kan kjøpe egen genser (se bilde), være med på trening, fortelle alle vennene dine om det, og til og med komme på generalforsamling! Jeg ville aldri gått glipp av noe slikt. Jeg ville heller aldri gått glipp av arrangementet Abel'z Gainerz tar over RF med Gainz og Quiz 18. mars på RF.


Treningen vår er selvfølgelig kjempehard og det er bare de aller sterkeste som overlever.


Gainzerne har overtatt plassen i sofaen. Da er det ikke plass til mye klining.
 

Ellers så er livet her på lesesalen ganske rolig, men noe skjer det da. Jeg kan starte med litt klaging. Vi har nemlig mangel på luft. Det er et svært stort problem, da luft er essensielt for at en gainer skal fungere. Dette kan selvfølgelig løses ved å sette opp døra og/eller vinduene.

Så til noe mer positivt. Vi har heldigvis stor toleranse for rot her, noe som passer meg veldig fint. Da slipper jeg og rydde, og kan leve et liv i mitt naturlige habitat.


Slik liker jeg å ha det, ellers blir det vanskelig og ha orden på ting.
 

Noe annet positivt er jo selvfølgelig at vi har Anders her! Selv om han ikke er særlig flink til å passe på plantene han har fått av oss... Jaja, vi får håpe han gir mer kjærlighet til oss enn til dem.


Lille Blad er ikke så flink med planter..
 


Dette er yndlingsbildet mitt av Anders.


Selv om han som oftest ser slik ut.
 

Som sikkert mange av dere vet er det ikke lenge til Abel'z Gainerz-prisvinneren skal annonseres. Vi lurer dermed på hvordan vi skal pynte lesesalen for dette. Dekke veggen med Abel'z Gainerz-plakater, kanskje?


Mange bra forslag.
 

Jeg vil også fortelle om da Kristine og jeg fikke møte RAZIKA!! på RF her foreleden dag. Vi fikk signert både PDE-bok og plater, så kvelden var virkelig komplett (ja, alle Cauchy-følger konvergerte).


So star-strucked.
 

Til slutt vil jeg be leserene om litt hjelp. Hvis det er noen der ute som er veldig glade i PDE-er, så er det bare å si ifra. Jeg føler meg nemlig litt ensom her blant all denne algebraiske geometrien.


Dette er meg med windows-capsen til Luca.
 

Jeg må også utvelge en ny blogger. Det må nesten bli Rafael, siden han har det så sykt rotete på plassen sin i dag (og fordi Søren mener han ikke kan velges på nytt siden han alleredet har blogget).


Her er plassen til Rafael (ignorer Søren i bakgrunnen).

xoxo Tale <3<3<3

Ett kallenavn, ett brev og litt for mye fysikk

Hei, bloggen!

Ett semester uten en Lindstrøm på lesesal var tydelig tøft. 25. januar dumpet nemlig en hyggelig mail ned i min innboks. Jeg hadde fått plass på Blinderns beste lesesal og skulle forsyne meg med en tom pult og henge opp en tydelig navnelapp. Det siste kunne blitt problematisk (det skjønner de som har sett meg skrive for hånd), men jeg slapp denne vanskelige oppgaven. Det fikset nemlig Luca, Tale og/eller Kristine for meg. De kunne dessverre ikke navnet mitt, så da gikk de heller for det som tydeligvis hadde blitt kallenavnet mitt, «Lille Blad». Takk for det, Pia…


TAKK! Er veldig glad for det nye kallenavnet, Pia. Tror ikke jeg klarer å 
sette ord på hvor godt jeg liker det, faktisk.

Livet på lesesalen har startet veldig bra. Det var deilig å gå fra en usikker, og bråkete, hverdag i en av VBs øvre etasjer til en mer forutsigbar tilværelse i kjernen av Niels Henrik Abels hus.

Det som har overrasket meg mest i de cirka tre ukene jeg har vært her, er hvor mye ordet «fysikk» har blitt nevnt. Det er jo flere gruppelærere i MAT1110 på B601, og det er som regel fysikkoppgavene det blir snakket om. Ikke nødvendigvis i positiv ordlyd, men hva kan man forvente når det gjelder fysikk?

HVA ER DET JEG SER? Du ser rett, dette er fysikk skrevet på tavlen på lesesalen! Mon tro hvem som er syenderen, Magnus... Beklager den dårlige kvaliteten, men fant ut at fysikk ikke fortjente noe bedre.
HVA ER DET JEG SER? Du ser rett, dette er fysikk skrevet på tavlen på lesesalen! Mon tro hvem som er synderen, Magnus... Beklager den dårlige kvaliteten, men fant ut at fysikk ikke fortjente noe bedre.

Lesesalen er et strålende sted å få hjelp. De fleste (les: alle) her er bedre enn meg i matte, så er det noe jeg ikke får til, er det bare å spørre folk. Luca har vært til meget god hjelp i MAT2200, så jeg må vel takke henne (og da også Magnus, antar jeg).

Jeg, og i alle fall én annen, har forresten funnet ut at det er rekken lengst fra døren som oftest er fulltallig. Ikke overraskende med så flittige folk!

To som ikke er her så ofte er Tale og Kristine. Men når de først er her, legger man merke til dem. Det er vanskelig å unngå dem når de roper (ja, roper) idet de entrer lesesalen. Noen later som det er hyggelig, andre later ikke som. Også de gangene de tar turen innom etter at alle har dratt hjem på fredager, og ingen kan høre deres «hei!», legger de igjen noen spor. Denne mandagen hadde jeg plutselig fått (visne) blomster og et bekymringsbrev, visstnok skrevet av noen på MAEC. Visste ikke at slike skapninger var tillatt på lesesalen.


HMM...: Dette brevet lå på pulten min da jeg kom på mandag. Alltid hyggelig med brev, selv om det er fra en MAEC-er. 

I går var jeg for øvrig i min første «diskusjon» angående sport på lesesalen. Den så jeg ikke komme. Made my day! (Pluss at jeg var den siste som gikk fra lesesalen [tror jeg], samt fikk overvære Tales ryddeparty. For en dag!)

Men nå til den morsomste delen av det å få skrive blogg, nemlig utvelgelsen av neste blogger.

Etter at Søren har mast og mast om at jeg må blogge, og til tider belært meg i lesesalens rigide bloggreglement, skulle jeg gjerne valgt ham til å være neste blogger. Men som han selv har sagt minst tre ganger, det kan jeg ikke. Andrevalget mitt var egentlig Luca som straff for den til tider litt for koselige stemningen borte i sofaen, men jeg vil ikke risikere å gjøre henne sur. Jeg trenger jo fortsatt hjelp, og INF1010 er sikkert straff nok.

Heldigvis (ikke ofte man kan si det) kom Tale Dudde, ikke hennes virkelige navn om du trodde det, bort til meg for ikke lenge siden og sa at hun ikke hadde blogget. Da ble valget veldig lett. Når jeg skriver dette har hun lest hele 15 sider PDE-er (jeg lovte å skryte av henne). Ifølge hennes eget regnestykke er det hele 15 sider mer enn ingenting. Og veldig mye mer hvis vi sier hun startet på minus uendelig, som hun ikke så noen problemer med å gjøre. Men jeg antar at det betyr at hun trenger en liten pause, akkurat nok til å skrive en glimrende blogg. Derfor er bloggskriving din eneste lovlige prokrastinering fra PDE-lesing de neste to ukene, Tale. Lykke til, nå skal jeg se ferdig Champions League-kampen!

Jaja, det går sikkert fint..!

Hei bloggen!

 

Det har seg dessverre slik at min tid på b601 nå er omme. Jeg har nå fullført sirkelen og flyttet tilbake til fysikkbygget. For å være helt presis, har jeg flyttet  til PGP (Physics of Geological Processes) som ligger i fjerde etasje i vestfløyen (bare å komme på besøk!!). Dette har blitt mitt fagmiljø, og jeg skal skrive om noe så rart som Numerical Simulations of Fault Roughness Evolution. Dette høres forøvrig nesten like rart ut som Jonas sin masteroppgave: Hermitian K-theory of Finite Fields via the Motivic Adams Spectral Sequence. Jeg må også nevne at siden jeg har sittet på b601 i ca. 4 år er dette en veldig rar følelse å ha flyttet, og jeg må innrømme at jeg er litt ensom her nede.

De fleste av dere vet jeg har hatt en del ting på plassen min, og siden Lars Andreas var så snill og lot meg få lov til å blogge en siste gang, tenkte jeg at jeg skulle dele flytteprosessen (fig. 1-3) med dere. Det har også kommet forespørsel om å få se den nye plassen (fig. 4) min, så det skal dere også få lov til! :)

 

Fig.1 Pulten før rydding

 

Fig.2 Underveisbilde


Ja, jeg roter alltid mer før det faktisk blir ryddig

 

Fig.3 Tom lesesalsplass (og Vegard)

Tada!! Se så tomt! (Vegard ser forøvrig ikke helt fornøyd ut. Han er nok trist for at jeg flytter ut!:P) 

 

Fig.4 Ny lesesalsplass

Her (fig. 4) er min nye plass (til og med vindusplass!). Som dere ser er den ikke særlig mer ryddig enn det var på b601, menmen. Jeg har også min egen pc, og på skjermen kan dere se simuleringen av korn som detter ut av en silo (tror jeg). Er hvertfall en del av en tutorial for koden jeg skal bruke.

 

Når jeg var oppom b601 for noen uker siden, så jeg også at det var kommet opp nye lesesalsregler (fig.5). Jeg er veldig fornøyd med de nye reglene, med ett unntak. Hvis dere leser regel nr. 12 står det henvist til [Mat80]. Hva [Mat80] er for noe er uvisst da lesesalsreglene mangler kildeliste! Dette er rett og slett skammelig! Man kan jo ikke ha en kildehenvisning uten kildeliste.. Dette er noe man lærer tidlig, og noe forfatterene burde ha tenkt på. Dette dokumentet egner seg derfor ikke til utgivlese, og burde bli trukket tilbake. Jeg venter i spenning på en oppdatert versjon med kildeliste, da jeg er veldig spent på hva [Mat80] refererer til.

Fig. 5 Nye lesesalsregler
SONY DSC



Men nå takker jeg for meg og siden det virker som om b601 har en slags magisk tiltrekningskraft på familien Lindstrøm,  gir jeg bloggstafettpinnen over til den nye Lindstrøm som har satt sine bein på b601.

PS. Jeg kommer nok titt og ofte på besøk :)

18. desember (og 19. desember)

Hei bloggen,

 

I dag var oppmøttet rett og slett klanderverdig. Ingen gavehentere og ingen gavetrekkere. Selv om advent ikke er over, tar Nissen hintet og avslutter kalenderen i dag. (H)Verken Magnus eller Mari har fått sin gave, til tross for at de begge har blitt trukket tidligere. De må stramme seg opp. Dette bør bli deres nyttårsforsett.

Hva er dette?!?!?!?



Seriøst, hva er det?!


Hva kan det være?!


Og hva med dette?!?!?!?


Skjønner ingenting!!!!!

Nissen valgte å ikke åpne gavene av respekt for tradisjoner, til tross for stor nysgjerrighet, så vi kan i dag ikke fortelle hva de fikk / får / har fått, men Mari sin gave lukter distinkt av kaffe og har fasong som en kaffepose. Magnus får nok enten en bok eller en lett murstein. Disse uidentifiserte gavene har blitt plassert på de respektive gavemottakernes lesesaler.

Nå til dagens dikt:

Her er et bilde

Alternativ haikuform

Q: Skrives det verken eller hverken? Det er ikke lov å svare (h)verken eller.

17. desember 2 Electric Boogaloo

Hei bloggen,

 

Kristine valgte til slutt å beære oss med sitt nærvær. Derfor rasket vi kjapt sammen folk til en ekstraordinær trekning. Mange var på Jørgen sitt foredrag, men Marco Matassa stilte opp. Han fikk sterke hint om å trekke Kristine sin gave selv om han strengt tatt kunne velge mellom tre gaver.

Kristine fikk en sukkerstang, en julekopp som står på hendene og te til å fylle koppen med. Det er forbudt å bruke teen i andre kopper.

 


Til dagens andre haiku:

Kristine fikk kopp

Te varmer opp hennes kropp

Dette blir helt topp

17. desember

Hei bloggen,

 

I dag var ingen av de tre kalenderdeltakerne som ikke har fått gave ennå tilstede. Nissen tok derfor en sjefsavgjørelse om å ikke trekke i dag, av respekt for trekkeren. Det er trist fordi i dag kunne selveste Arvid Siqveland fått den store æren.

 


Det betyr selvsagt ikke at vi dropper dagens haiku.

Se så tomt det er

Hvorfor vil ingen komme?

Østvær har skylda

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » April 2017
hits